Derfor foretrekker vi å bruke tre som byggemateriale

skog

Derfor foretrekker vi å bruke tre som byggemateriale

Å bygge hus eller hytte er for de fleste et spennende prosjekt som innebærer en rekke avgjørelser underveis. Noen av de første valgene man tar, handler om materialer. Vi velger ofte å bruke tre, men hva er egentlig grunnen til at nordmenn er så glad i skogens egen råvare, og hvilke fordeler bærer det med seg?

Et naturlig valg
Mange forbinder byggekunst av trematerialer med vikingtiden. Vi bygde ikke bare hus og redskaper, men også komplekse vikingskip. Håndverkkunsten mestret vi allerede da, men tradisjonen med å bygge i tre, er fremdeles svært populær her i Norge. Det ligger en slags tilhørighet bak ideen om å bruke naturens råvarer. Den nordiske stilen kjennetegnes gjerne ved at naturen bringes inn i våre hjem, fremfor at den skal stenges ute. Vi ønsker også at hytta skal skille seg ut fra hjemmet, og bruker gjerne grov tømmer og tradisjonell byggestil for å øke følelsen av å være på besøk i naturen.

Inneklima
De fleste som bestemmer seg for å starte en byggeprosess, har brukt mye tid på å planlegge hvordan de ønsker det ferdige resultatet skal bli. Det legges mye vekt på det estetiske i et bygg, men man må ikke glemme hva hytta faktisk skal brukes til. Kanskje målet er å skape en familietradisjon som skal gå videre i arv, fra generasjon til generasjon? Er det bare familien som skal ta turen, eller skal venner og bekjente komme på besøk? Poenget er at man skal leve, spise og sove i bygget, og man bør derfor sette seg inn i hvilken effekt materialene kan ha for helsen. Vi mennesker påvirkes av omgivelsene vi befinner oss i, og vi ønsker å kunne skape et sted hvor man har lyst til å oppholde seg. Tremateriale kan ha en positiv innvirkning på hvordan vi føler oss, og har evne til å øke generell trivsel. I tillegg har tremateriale egenskaper som kan regulere fukt og temperatur, noe som bidrar til å skape et sunt inneklima.

Organisk og miljøvennlig
Tre har liten negativ innvirkning på miljøet vårt, da det er en fornybar råvare. Karbon, som er treets hovedbestanddel, utgjør en karbonsyklus bestående av fotosyntese, respirasjon, nedbryting og forbrenning. Denne prosessen inngår i naturens kretsløp og går tilbake etter endt levetid, noe som gjør at tremateriale blir en fornybar ressurs. Dette betyr at dersom man kvitter seg med materialet ved å etterlate det i naturen, vil det ikke legge igjen spor av avfall eller skadelige stoffer, i motsetning til andre byggematerialer.

Tre anses altså til å være et av de mest miljøvennlige byggematerialene i Norge, men sørg for å undersøke hvor det kommer fra. Trærne bør hentes fra bærekraftig og sertifisert forvaltet skog, og det anbefales å undersøke eventuell behandling eller bearbeiding materialene har fått underveis i prosessen.

Kvalitetssikring av materialene
Prosjektleder for Laftekompaniet, Morten Hesla, uttrykker viktigheten av å velge riktige materialer i henhold til kvalitet og funksjon. 

Han forteller:

  • -Laft er unikt. Du kan ikke ta en ferdig laftestokk og umiddelbart se med det blotte øyet om den er egnet eller ikke. Derfor er historikken til materialene, tørkeprosessen og bearbeidingen avgjørende; systematisk arbeid over tid sikrer den beste kvaliteten. Hvor den enkelte stokk kommer fra, hvor mye den tørkes, hvordan den tørkes og hvor på bygget denne ene stokken skal stå de neste tiårene, kan ikke være en tilfeldighet. En stabil, repetitiv verdikjede er avgjørende for å kunne levere den samme kvaliteten over tid. Jeg anbefaler derfor at kunden bør velge en leverandør som har eierskap til materialene sine.

Håndlaft kontra maskinlaft
Trematerialer vil også påvirkes i henhold til byggeteknikken man anvender. Benytter du deg av håndlaft får du blant annet fordeler som maskinlaft ikke kan gi. Timberframe er et eksempel på en byggestil som gjenkjennes ved bruk av store glassflater. For å kunne kombinere det moderne uttrykket med den tradisjonelle laftestilen, må vi være kapable til å forutse materialenes komplekse atferd. Hesla mener en god lafter med erfaring vil bedre kunne forstå hvordan tørking påvirker trematerialet, hvordan stokken utvikler seg mens de siste prosent fuktighet trekker ut av treet, og hvilken effekt dette gir ved sammenføying av stokker.

Han påpeker:

  • Gjennom testing og utvikling har vi erfart hvor mye den enkelte håndverker og lafter har å si for hvordan bygget beveger seg etter det står ferdigstilt. Særlig i forbindelse med våre første Timberframe-bygg, tilbake i 2006, erfarte vi hvor suveren håndlaft er med tanke på å kunne forutse byggets bevegelse. Fortsatt er det ingen maskin som slår en god fagmann på å forstå hvordan den enkelte stokk vil bevege seg i fremtiden. Spesielt på byggene med store glassflater og moderne uttrykk er dette avgjørende for kvaliteten.